Post by pling on Nov 8, 2015 13:28:28 GMT
"In April 2015, The Ministry of Local Government and Modernisation (“KMD”) approved the industrial area plan (zoning plan) for the Engebø rutile project. At the same time, a discharge permit for the project was granted by the Ministry of Climate and Environment (“KLD”). This was an important milestone and a major step towards production at Engebø. The mineral deposit at Engebø is one of the largest and richest resources of rutile in the world."
Dette innebærer at sjødeponering av restmassene ble godkjent iht. utslippstillatelsen.
Mineralene det ikke finnes noe marked for må deretter lagres på en trygg og forsvarlig måte – enten på land eller i vann. Konsekvensutredningen konkluderer med at dypvannslagring i Førdefjorden er den beste løsningen. Dette skyldes blant annet at fjorden i det aktuelle området er formet som en dal med bratte sider og en tilnærmet flat fjordbunn på ca. 300 meters dybde. Restmassene føres ned med rør til bunnen av fjorden. Etter at prosjektet er avsluttet vil de tilførte mineralene danne ny havbunn.
Den nye havbunnen vil utgjøre maksimalt fem prosent av det eksisterende bunnarealet og opp til en prosent av fjordens volum. Beskjedne vannbevegelser (strøm) gjør det også enkelt å kontrollere og overvåke lagringsområdet. Tilsetningsstoffene som vil bli benyttet er lett nedbrytbare i naturen og gir ingen skadevirkning på levende organismer. Lagringsmassen er derfor for alle praktiske formål giftfri og inneholder ikke tungmetaller eller radioaktive elementer.
Lagringen vil få konsekvenser for bunnorganismer mens prosjektet pågår, men erfaringer fra lignende løsninger (både nasjonalt og internasjonalt) viser at et rikt bunndyr samfunn vender tilbake få år etter at et prosjekt er avsluttet.
Det er gjennomført omfattende konsekvensutredninger for Engebøprosjektet med over 60 utredningsrapporter. Mer enn halvparten av disse omhandler fjorden og sjødeponiet. Utredningene viser at de samlede miljøeffektene av fjorddeponiet vil være begrensede og midlertidige, og vil ikke skade det biologiske mangfoldet i Førdefjorden.
Se også:
Spørsmål og svar om sjødeponiet i Førdefjorden
Dette innebærer at sjødeponering av restmassene ble godkjent iht. utslippstillatelsen.
Mineralene det ikke finnes noe marked for må deretter lagres på en trygg og forsvarlig måte – enten på land eller i vann. Konsekvensutredningen konkluderer med at dypvannslagring i Førdefjorden er den beste løsningen. Dette skyldes blant annet at fjorden i det aktuelle området er formet som en dal med bratte sider og en tilnærmet flat fjordbunn på ca. 300 meters dybde. Restmassene føres ned med rør til bunnen av fjorden. Etter at prosjektet er avsluttet vil de tilførte mineralene danne ny havbunn.
Den nye havbunnen vil utgjøre maksimalt fem prosent av det eksisterende bunnarealet og opp til en prosent av fjordens volum. Beskjedne vannbevegelser (strøm) gjør det også enkelt å kontrollere og overvåke lagringsområdet. Tilsetningsstoffene som vil bli benyttet er lett nedbrytbare i naturen og gir ingen skadevirkning på levende organismer. Lagringsmassen er derfor for alle praktiske formål giftfri og inneholder ikke tungmetaller eller radioaktive elementer.
Lagringen vil få konsekvenser for bunnorganismer mens prosjektet pågår, men erfaringer fra lignende løsninger (både nasjonalt og internasjonalt) viser at et rikt bunndyr samfunn vender tilbake få år etter at et prosjekt er avsluttet.
Det er gjennomført omfattende konsekvensutredninger for Engebøprosjektet med over 60 utredningsrapporter. Mer enn halvparten av disse omhandler fjorden og sjødeponiet. Utredningene viser at de samlede miljøeffektene av fjorddeponiet vil være begrensede og midlertidige, og vil ikke skade det biologiske mangfoldet i Førdefjorden.
Se også:
Spørsmål og svar om sjødeponiet i Førdefjorden