|
|
Post by pling on Nov 12, 2015 17:54:00 GMT
Faktaark fra industrimineraldatabasen: - Navn på forekomstområde : Engebøfjellet
- Forekomstområde 1432 - 302
- Forekomst med internasjonal betydning (reg. 16.feb.2015 av Havard Gautneb)
Faktaark fra malmdatabasen:
- Navn: Engebøfjellet
- Forekomstområde: Forekomst nr.1 i Naustdal (1433) kommune
- Økonomisk vurdering: Meget viktig , (Vurdering gjort 19.sep.2001 av KORNELIUSSEN_ARE)
- Reserver: 400000 tusen tonn
Andre nærliggende forekomster:
Video om engebøfjellet:
|
|
|
|
Post by pling on Nov 24, 2015 16:55:17 GMT
Masteroppgave om Engebøforekomsten, Steinar Kleppe 2013- Ei masteroppgåve som beskriv mineralogien og petrologien i eklogitten og årene i Engebøfjellet-eklogitten i Sunnfjord, Noreg. Oppgåva inkluderar XRF bulk-analyser, kvantitative XRD bulkanalyser, mikrosondeanalyser, geotermobarometri og modal-analyser av rutil og granat frå bildebehandling. -In this master thesis, the petrology and mineralogy of the eclogite and the veins within is studied using EMP for mineral chemical and petrological purposes, quantitative XRD for bulk rock mineralogy, XRF for bulk rock chemistry, optical microscopy for petrological purposes, and image processing for detection of rutile and garnet. During the thesis field description, mineralogy and petrology of eclogite facies veins are done. Finding the abundance and grain size distribution of rutile by image processing is never been done at Engebøfjellet and is concluded as better for a mining purpose than XRD and XRF. Quantitative bulk rock XRD are done in this thesis as the first time at Engebøfjellet. Se også "Et nytt blikk på Engebøfjellet" publisert på geoforskning 4. oktober 2013:- Kleppes masteroppgave kan også ha ledet til et potensielt nytt verktøy for gruveindustrien. For å kvantifisere rutilet i tynnslipene sine, valgte Kleppe å programmere et bildebehandlingsprogram som «leser» tynnslipene og får mineralene til å lyse opp i sterke farger. - Det egenutviklede programmet kan dessuten måle størrelsen på mineralkornene ned til 1 000 µm2 (kvadratmikrometer). Det vil være mer en tilstrekkelig for Nordic Mining, som i følge Kleppe ønsker seg rutilkorn som er langt større.
|
|
|
|
Post by steinkle on Nov 25, 2015 12:16:04 GMT
Bare til å spørre dersom det er spørsmål om geologien på Engebø.. Om eg ikkje kan svare bør eg skamme meg :-)
|
|
|
|
Post by pling on Nov 25, 2015 13:25:00 GMT
Jeg har et lite geografispørsmål  om de andre forekomstene i området, forekomst nr. 2 og 3. Vil det i et fremtidsscenario være mulig å koble disse fysisk (tunneler etc.) mot engebøforekomsten og prosessanlegget der eller blir avstandene for store? |
|
|
|
Post by steinkle on Nov 25, 2015 17:11:07 GMT
Antakeligvis ikkje! Steinkrossen ligger vel ei mil eller noke sånt fra Engebøfjellet og det blir vel for dyrt? Forekomsten i Naustdal går rett gjennom sentrum og har et svært byggefelt over seg :-) Så sistnevnte er nok uaktuell uansett. Steinkrossen vil nok være interessant, men eg trur det er ei stund til det er interessant nok til å gjøre større undersøkelsar. Kanskje når Engebø begynner å bikke halvvegs i tid?
|
|
|
|
Post by pling on Nov 25, 2015 17:59:25 GMT
Ja, det er nok uansett ikke noe som blir vurdert med det første, men det kan jo kanskje friste evt. langsiktige investorer? Jeg sjekket litt høydeforskjeller mellom Steinkroissen og Engebø og da fant jeg at høyeste punkt på Engebø er 300 moh mens forekomsten i Steinkrossen ligger på 700 moh (side 11). På samme side står det at det er ca. 4 km fra Steinkrossen til Naustdal sentrum. Bruker man 10 km som avstand Steinkrossen-Engebø får man et fall på 4 cm/m som kanskje er nok til at tyngdekreftene kan transportere massene til oppredningsanlegget på Engebø? Litt Indiana Jones Det stod også at Naustdalforekomsten er beregnet til 100-200 mill. tonn eklogitt med 3-5% rutil og at også Steinkrossen antas å være ganske lik Engebøfeltet både når det gjelder størrelse og gehalt. Vet du forresten hva som er høyeste TiO 2-gehalt som er funnet i Engebøfeltet? |
|
|
|
Post by steinkle on Nov 25, 2015 18:34:25 GMT
Ja, eg sjekka sånn sett ut Engebø kontra Steinkrossen på google maps, og det var et godt stykke og det kunne sjå ut som et mindre dalføre. Men eg har og hørt at dei to andre forekomstane er tilsvarande som Engebøfjellet. For veldig langsiktige investorar kan det være aktuelt å ta med Steinkrossen i beregninga, men eg veit ikkje om noken har sikra seg leiterettighetar eller muta dette området (sistnevnte gjelder bare for sju år i slengen). NoM virka per idag rimelig uinteressert i å kartlegge andre eklogittar i området, då dei har meir enn nok å henge fingra i ei god tid framover :-) La ved (trur eg) et geologisk oversiktskart som viser dei tre eklogittane vi snakkar om Når det gjelder gehalten har avhenger dette av skala ein ser det på. Små områder vil nok inneholde >10% rutil, men når eg begynner å snakke kubikk går nok dette tallet fort ned til meir representativ gehalt på 3-7% vil eg tru. Dette vil en nok se meir på i boreprogrammet som sikkert kommer i gang over nyttår! Det kan også være av interesse og sjå på kvartsårer med rutil i, for eg trur ikkje dette er inkludert i ressursestimatet. Her er det stadvis store mengder store rutilkrystallar (opp til 5 cm som eg fann). Om dei tilførar nevneverdige mengder til ressursestimatet er eg usikker på då vi i utgangspunktet snakkar om enorme mengder stein... Attachments:
|
|
|
|
Post by pling on Nov 25, 2015 19:03:38 GMT
Spennende! Er det de områdene som omtales som randsonen som inneholder store rutilkrystaller kanskje, eller er det mer vilkårlige plasseringer? I tillegg har man jo granatsalget som nesten ingen snakker om Det gir jo en enorm fordel å kunne trekke 300 USD/tonn eller mer fra utvinningskostnadene for rutilen. Bare det setter jo prosjektet i en helt unik og fordelaktig posisjon ift. konkurrentene. Har du sjekket noe rundt kvaliteten på granaten? Har lest et sted at kvalitetsgranat kan oppnå minst like bra priser som rutilen, ihvertfall for øyeblikket. PS. Når det er ca. 4 km mellom Naustdal sentrum og Steinkrossen så stemmer det godt utfra kartet du la ved at det er omtrent 10 km mellom Steinkrossen og Engebø så jeg nedgraderte helningen til 4 cm/m i innlegget ovenfor |
|
|
|
Post by steinkle on Nov 25, 2015 19:51:59 GMT
Nei, dei årene opptrer tilsynelatande vilkårlig rundt i eklogitten. Eg tolka dei til å opptre i områder som har blitt utsatt for akutt bevegelse (type jordskjelv). Om du er i området kan du ta en tur inn i tunnellen. Der finner du dissa årene med noken fine krystallar i :-) Og ja, granatane er jo spennande, og i enkelte områder (Heldigvis dei samme områdene som inneholder masse rutil!!) er det opp til, om ikkje meir enn 60% granat. Eg har kjemiske analyser i bøtter og spann av dissa granatane, og dei inneholder ikkje masse sprekker. La ved et mikroskopbilde av granat (lyst) og rutil (rødlig). Eg har sendt NoM alle dei kjemiske analysene, så dei har et godt og representativt utvalg. Hadde vore rått om dei fikk solgt en del, men det er jo snakk om hinsides mengder granat som plutselig blir tilgjengelig. Heldigvis er det relativt enkelt å separere ut granatkonsentrat (trur eg :-P) Attachments:
|
|
|
|
Post by pling on Nov 25, 2015 20:25:56 GMT
Ja det blir litt volum som skal selges. Fant at verdensproduksjonen var ca. 1,3 mill tonn i 2010, så vi får satse på at kineserne er i full gang igjen til 2020 Men det er vel forskjellige typer og ulike bruksområder for de forskjellige kvalitetene også. Dersom investeringskalkylen fortsatt opererer med break even på rundt 370 USD/tonn må de være ganske sikre på å få omsetning på granaten, så dette er vel noe de allerede er i gang med å kartlegge... |
|
|
|
Post by HH on Nov 25, 2015 21:17:17 GMT
Eg meiner NOM har stadfesta (trur det var på ein kvartalspresentasjon) at dei har inngått ein intensjonsavtale som omfattar salg av 100 000 tonn granat i året. Eg har forsøkt å finne link til informasjonen, men har ikkje funne det enda.
Når det gjelder steinkrossen så har eit anna firma teke over denne mutinga. Eg vil hevde at det er usannsynleg at denne vil kunne kome i drift og verte ein konkurrent til Engebø. Dette grunngjev eg med at dei vil møte dei same utfordringane som NOM har hatt, samt at dei har eit prosjekt med mindre logistikkfordelar og når ein allereie har opna for eit prosjekt som vil medføre belastning på miljøet vil det mest sannsynleg ikkje vere "plass" til eit nytt prosjekt som skal utviklast samstundes med eit betydeleg fotavtrykk.
|
|
|
|
Post by pling on Nov 25, 2015 21:45:23 GMT
Fant denne linken fra 2010 angående intensjonsavtalen. Så da er nok dette under kontroll |
|
|
|
Post by HH on Aug 10, 2016 18:56:52 GMT
Boreprogrammet som vi ventar på resultatet fra, skal avdekke storleiken til førekomsten i dagbrotsona. Det er ikkje snakk om ein full oppdatering av heile Engebøressursen. Det som ein har av tal for heile førekomsten stammar fra dupont sine undersøkingar på 90-tallet. Dei har oppgitt eit historisk estimat på ca 388 mill tonn med 3,9% rutil innhald. For alle som er litt interessert i potensialet til området vil eg anbefale denne rapporten.Dette er ein lettfatta rapport med mange godbitar. Det som vert nemnd her er mellom anna: - Tidlegare aktørar har lagt til grunn ein årsproduksjon på 200Kt/året. NOM har berre planar om 100 kt/år. Det vil sei at det vil vere eit potensial til å skalere opp produksjonen mykje meir enn kva NOM legger til grunn. - Dupont har ikkje avgrensa førekomsten vestover på djupet. Det vil sei at det er gode moglegheiter for at førekomsten er større enn det historiske estimatet på 388 mill. - Som tidlegare nemnd på denne tråden er det skissert ein framtidig moglegheit for å koble seg til ressursen Steinkrossen. Det ein ser for seg her er å sprenge ut ein tunnel mellom ressursane og sende massene på transportbånd til Engebø. Dette er også grunnen til at nokon andre har vald å ta over mutingsrettigheitane for denne. Fakta er, dersom ein er realistisk, at det ikkje er mogleg å etablere ein ny satsing på Titandioksid i Sunnfjord om kan konkurrere med NOM og Engebø når denne er etablert. Det vil logistikk og regulering sørge for. |
|
|
|
Post by pling on Sept 14, 2016 19:24:42 GMT
Fra rapporten "TECHNICAL REPORT – RESOURCE ESTIMATION FOR THE ENGEBOEFJELLET RUTILE/GARNET DEPOSIT, NORWAY", September 2016:
"The evaluation work was carried out and prepared according to the guidelines of the JORC code (2012). The updated resource estimation is shown in Table 2 1, for different cut-off grades. All of these resource figures pertain to the end of August, 2016 and relate to overall in-situ resources."TiO 2 Cut-Off 3% CLASS
| Tonnes Mt | TiO2 % | GNT % | TiO2 Mt | GNT Mt | Measured
Indicated | 15,0 77,5 | 3,97 3,87 | 44,6 43,6 | 0,6 3,0 | 6,7 33,9 | Measured +
Indicated
| 92,5 | 3,89 | 43,7 | 3,6
| 40,4 |
|
|
|
|
|
| | Inferred | 138,4 | 3,86 | 43,5 | 5,3
| 60,2 |
|
|
|
|
|
| Measured +
Indicated +
Inferred
| 230,9 | 3,87 | 43,58 | 8,9
| 100,6 |
TiO 2 Cut-Off 2% CLASS
| Tonnes Mt | TiO2 % | GNT % | TiO2 Mt | GNT Mt | Measured
Indicated
| 19,0 105,7 | 3,68 3,51 | 43,9 43,0 | 0,7 3,7 | 8,3 45,5 | Measured +
Indicated
| 124,7 | 3,53 | 43,2
| 4,4 | 53,9
|
|
|
|
|
|
| | Inferred | 254,5 | 3,22 | 42,5 | 8,2 | 108,2 |
|
|
|
|
|
| Measured +
Indicated +
Inferred
| 379,2 | 3,32 | 42,73 | 12,6 | 162,0 |
" There is an increase in the classified resources in the eastern part of the deposit where additional Inferred resources (potential ore) have been classified. The central part of the deposit (open pit area) previously contained mostly Inferred resources, and now this area has predominantly Measured and Indicated resources. The western part of the deposit has also been enhanced with higher resource categories." www.nordicmining.com/nyhetsarkiv-oaax-vis-nyhet/category293.html?itemId=2300383Hele rapporten finnes her: www.nordicmining.com/getfile.php/135191/Filer/Investors/Rights%20Issue/2016/Engebo_Resource_Report_Aug2016_V6_With_Appendices.pdfTidligere anslag (2008): TiO 2 Cut-Off 3% CLASS
| Tonnes Mt | TiO2 % | GNT % | TiO2 Mt | Indicated
| 31,70
| 3,77 %
| N/A
| 1,195
| Inferred
| 122,60
| 3,75 %
| N/A
| 4,598
|
|
|
|
|
| Indicated +
Inferred
| 154,30
| 3,75 %
| N/A
| 5,793
|
Utvinnbar TiO 2 har økt med 54 % ved cut off 3%, fra 5,79 Mt til 8,94 Mt. Sammenligner man utvinnbar mengde TiO 2 med cut off 2%, blir utvinnbar mengde TiO 2 12,60 Mt som tilsvarer en økning på 117%.
|
|
om de andre forekomstene i området, 
