Finsk investeringsselskap eigd av staten

Landsorganisasjonen i Norge (LO) er Norges største lønnstakerorganisasjon. Over 900 000 medlemmer er organisert i 24 fagforbund som er tilsluttet LO.


Fra LOs handlingsprogram 2013 - 2017. Vedtatt på kongressen 10. - 15. mai 2013:
Stabile og forutsigbare rammebetingelser er en nødvendig forutsetning for framtidig industriproduksjon i Norge. Det gir grunnlag for langsiktige investeringer og lokalisering av virksomhet. Viktig er det også at industrien sikres stabile og forutsigbare konkurranseforhold og markedsadgang til Europa. I tillegg må de organene som er satt til å forvalte, ivareta og utvikle næringene ha de ressursene de trenger for å kunne gjennomføre dette på best mulig måte.

Staten må være en aktiv pådriver og tilrettelegger for at utvikling av fremtidige klimavennlige teknologiske løsninger skaper nye arbeidsplasser, næringsvirksomhet og industrier. Offentlig sektor har en sentral rolle som samfunnsutvikler og pådriver i arbeidet med næringsutvikling, jobbskaping og infrastruktur og trygging av eksisterende arbeidsplasser gjennom en aktiv distriktspolitikk. Kommunene må bidra gjennom egne nærings- og sysselsettingsplaner, legge til rette for investeringer og bidra i omstillingsprosesser.

LO krever en økt satsing på FoU, både i form av grunnforskning og oppdragsforskning for å styrke norsk industris konkurranseevne. Den kraftintensive industrien må ha rammevilkår som gjør at den fortsatt kan utvikle seg i Norge. Industrikraftregimet er på plass. Tiltakene har ført til flere inngåelser av langsiktige kontrakter. Nå må industrien følge opp med investeringer i nye anlegg. Ferdigvareindustrien må bli et tydeligere satsingsområde, som innebærer gode virkemidler for forskning og innovasjon, produktutvikling, design og markedsføring.

Mineralnæringen
Bergindustrien er en viktig distriktsnæring. Norge har et betydelig potensial for økt mineralutvinning i årene som kommer. Det er viktig å trappe opp lete- og utvinningsaktiviteten, men på en miljøvennlig måte. Det må etableres et norsk ressurssenter for prospektering med midler fra blant annet Innovasjon Norge. Det er viktig gjennom lov å sikre nasjonal kontroll med norske mineralressurser. Det er viktig å benytte og videreutvikle den kompetanse Norge har i denne næringen. Det er derfor naturlig at staten blir et lokomotiv for mineralutvinning i Norge. Dette er en god måte å sikre at verdiskapingen kommer fellesskapet til gode.

LO skal jobbe for at det offentlige også i framtiden skal være en betydelig eier i norsk næringsliv og at det samlede statlige eierskapet skal styrkes. Staten må fortsatt utvikle sin rolle som en profesjonell og aktiv eier, sikre at bedriftene investerer i Norge og opprettholder sitt hovedkontor i Norge.

En av de store utfordringene næringslivet har, er at det er for få store private investorer. Det er behov for å få til et bedre samspill mellom statlig og privat kapital for å sikre eierskap i strategiske viktige bedrifter. Det bør derfor etableres et strategisk eierskapsinstrument som i størrelse og utforming sikrer statens evne til å være en aktiv eier, og foreta eventuelle strategiske oppkjøp i eksisterende industribedrifter. Dette kan skje ved etablering av et eget fond med dette som særskilt formål, eller ved utvidelse av mandatet for allerede eksisterende fond, som for eksempel Investinor. Fondet må ha tilstrekkelig forvaltningskapital til at dette i seg selv ikke blir en begrensende faktor i forhold til aktuelle oppkjøp. Statlige investeringer og eierskap må benyttes målrettet og strategisk for å sikre nyskaping og utvikling.

LO ønsker et sterkt offentlig eierskap over naturressurser og infrastruktur og vil videreføre det sterke offentlige eierskapet til vannkraften. Statnett og Statkraft må fortsatt være 100 prosent statlig eid, og Statkraft videreføres som ett selskap. LO vil arbeide for at staten skal være en aktiv eier. Offentlig eierskap i strategiske virksomheter vil sikre arbeidsplasser, utvikling i distriktene og nasjonal verdiskaping. Dette vil gi positive ringvirkninger for norske underleverandører.

Fra regjeringens eierpolitikk 2015:

- Privat eierskap bør etter regjeringens syn være hovedregelen i norsk næringsliv. Direkte statlig eierskap bør begrunnes særskilt. Det er flere grunner til at staten bør være eier i ulike selskaper. Begrunnelsene varierer fra selskap til selskap og tar utgangspunkt i at statlig eierskap kan bidra til at samfunnsøkonomiske og samfunnsmessige hensyn ivaretas.

- Fra samfunnets side kan det være ønskelig å opprettholde visse typer virksomhet i Norge. For eksempel kan visse typer aktivitet antas eller forventes å ha (eksterne) positive virkninger på resten av økonomien. Statlig eierskap kan være en av flere måter å ivareta og utvikle ønsket virksomhet og kompetanse på i Norge, og gjennom dette bidra til økt samlet verdiskaping for samfunnet. Utviklingen av Statoil fra 1972 frem til i dag er et godt eksempel på dette.

- Statlig eierskap har vært brukt som virkemiddel for å sikre norsk kontroll av en rekke naturressurser. Statkraft og Statskog er eksempler på at statlig eierskap benyttes som virkemiddel, slik at forvaltningen av naturressursene søkes ivaretatt i tråd med samfunnets ønsker og til fellesskapets beste. Statlig eierskap kan være med på å sikre at inntektene fra naturressursene tilfaller fellesskapet og ikke få enkeltaktører.

- Et ønske om god forvaltning av felles naturressurser, å opprettholde norsk forankring av viktige selskaper og ivaretakelse av sektorpolitiske hensyn tilsier at staten i overskuelig fremtid vil ha et betydelig eierskap. Regjeringen vil forvalte eierskapet på en verdiskapende og profesjonell måte, og vil i selskaper der staten har forretningsmessige mål med eierskapet være åpen for transaksjoner som kan bidra til å videreutvikle verdiene i selskapene.

- Regjeringen vil kun i helt særskilte situasjoner vurdere å øke statens eierandel i deleide selskaper. Regjeringen ser det heller ikke som aktuelt at staten arbeider aktivt med å ta nye strategiske posisjoner i konkurranseutsatte selskaper. Erfaringene fra statlige forsøk på industrireising i siste halvdel av forrige århundre tyder ikke på at staten er den beste aktøren til å drive økonomisk utvikling gjennom direkte eierposisjoner. Kun i helt ekstraordinære tilfeller vil regjeringen kunne vurdere nytt statlig eierskap. Dette må i så fall vurderes nøye og begrunnes ut fra samfunnsøkonomisk lønnsomhet og eventuelle andre samfunnsmessige hensyn.

Det finske investeringsselskapet har ein definert policy som dei følgjer. Strategien deira kan ein sjekke ut her.

Greit å merke seg kva som er exit-strategien deira:


As a private equity or venture capital investor, we are a temporary owner. We exit investments together with other owners within the targeted schedule. We make investments on market terms and we seek a return from all investments.

Typically the exit options are:

Listing on a stock exchange (IPO)
Acquisition by e.g. an industrial buyer
Refinancing, i.e. the sale of a holding to, for instance, an institutional investor

FAME kan også vere ein døropnar og reklameplattform for prosjekta som deltek her.  FAME hadde stand på Mines and Money 2015 som er eit stort arrangement for å samle investorer og informere om prosjekter.


"Mines and Money 2015 – Europe’s largest mining investment forum which has been held in London for the last 13 years brings together mining and investment professionals. The opportunity was taken to make sure this community was fully aware of the activities of FAME and generated much interest.

FAME members GBM and WAI had exhibition stands and directly opposite the WAI stand was the Team Mining Finland stand which GTK and Keliber Oy featured prominently.

FAME co-ordinator Dr Chris Broadbent attended all 3 days and said “although footfall was perhaps down on previous years, understandable in the current condition of the Mining Industry, the amount of in-depth conversations and exchanges was higher than in any previous year”.