Post by pling on Dec 19, 2015 10:38:25 GMT
Fra regjeringen.no 09. desember 2015 - NOU 2015: 15 "Rapport fra grønn skattekommisjon"
Vurderingen av en naturavgift
Flere land har allerede innført avgifter som er relevante i vurderingen av en naturavgift. Nedenfor framgår noen eksempler (OECD 2015):
- Danmark har siden 1990 hatt en avgift på uttak av råvarer som omfatter grus, sand, stein, leire, kalkstein o.l. Avgiften er på 0,67 euro per m3 eller om lag 5,70 kroner per m3. Import av tilsvarende råvarer ble inkludert i avgiftssystemet i 2006. Canada, Israel og Estland har tilsvarende avgifter.
- I Finland og Tsjekkia betales en avgift per dekar tildelt areal ved gruvedrift. I Finland er avgiften på 20 euro per dekar eller i overkant av 170 kroner per dekar. Fram til 2011 var dette en offentlig avgift. Nå betales avgiften til landeier, uavhengig av hvem som eier området. I Tsjekkia er avgiften mellom 4–40 euro per dekar (34–340 kroner per dekar).
- Flere andre land har innført en avgift på mineralutvinning eller gruvedrift. Dette gjelder blant annet Australia, USA, Canada og Polen. Utformingen av avgiften og satsene avviker mellom landene. Avgiften er i de fleste tilfeller lagt på overskudd, markedsverdi eller lignende. Ordningene kan sies å ha visse likhetstrekk med den norske grunnrenteskatten.
Utvalgets vurderinger og anbefalinger
Utvalgets prinsipielle syn er at bruk av naturens ressurser og øksosystemtjenester bør ha en pris, jf. kapittel 5. Prisen bør reflektere de samfunns- økonomiske kostnadene tap av for eksempel biologisk mangfold og redusert verdi av friluftsliv, innebærer. Dette tilsier at det innføres en naturavgift på alle naturinngrep som reduserer verdien av økosystemtjenester og biologisk mangfold.
Utvalget mener derfor at klassifiseringen av inngrep og naturtype i arealbruksindikatoren INON bør brukes som utgangspunkt for en sjablongbasert verdsetting der for eksempel verdien av naturområdet øker med avstand fra nærmeste tyngre inngrep. Det bør imidlertid også vurderes hvordan rekreasjonsverdier, biologisk mangfold, landskapsverdier mv. kan inngå i et sjablongbasert verdsettingssystem på sikt.
Utvalget foreslår at avgiften ilegges tekniske inngrep i naturen av en viss størrelse, for eksempel vei, jernbane, kraftlinjer, skitrekk, vindturbiner, steinbrudd, vannmagasiner mv. I INON regnes ikke bygging av bolig, fritidsbolig eller næringsbygg som større tekniske inngrep. Inngrep i fjorder eller vann for øvrig inngår heller ikke. Slike store inngrep, for eksempel et boligfelt, en næringspark eller et fjorddeponi, bør i prinsippet også ilegges avgift. Områder som ikke dekkes av INON må derfor etter hvert også inkluderes.
Utvalgets anbefalinger
• Det innføres en avgift på naturinngrep. Utforming av avgiften vurderes nærmere, herunder hvem som er avgiftssubjekt og når avgiftsplikten oppstår.
• Nivået på og omfanget av naturavgiften utredes nærmere, men kan som et utgangspunkt følge klassifiseringen av type areal og inngrep som i arealbruksindikatoren «inngrepsfrie naturområder i Norge» (INON). Områder som ikke dekkes av INON må også vurderes med sikte på å omfattes av avgiften. Det tas hensyn både til tap av biologisk mangfold og redusert rekreasjonsverdi.
• Dersom det ikke er mulig å sjablongmessig anslå kostnaden ved ulike naturinngrep, bør det gjennomføres nye verdsettingsstudier.
• CO2-utslipp fra større arealendringer bør inngå i naturavgiften.
Det ble utarbeidet endel rapporter i forkant som input til grønn skattekommisjon, bl.a.:
Vedlegg 1: Grunnlag for en nærmere vurdering av naturavgift (Vista Analyse)
Vi mener det er viktigst å vurdere avgift for arealer til lands, og som er relativt inngrepsfrie i dag, men som samtidig kanskje ikke er kandidater til å komme inn under vernelovgivningen i nærmeste framtid. Bruk av kyst- og havområder kan imidlertid også være relevante å vurdere (jf. fiskeoppdrett og fjorddeponier for gruveavfall som kan ha mange miljøeksternaliteter).
Ulike norske aktører har lansert forslag om former for naturavgift på utnyttelse av naturressurser i form av arealavgifter og naturressursskatt for henholdsvis fiskeoppdrettsanlegg, vindkraftanlegg og mineralnæring. Disse forslagene er på ulike stadier i utredning og behandling.
Motivasjonen for forslagene er først og fremst at det anses «rimelig» at lokalmiljøet kompenseres for de negative miljøvirkningene som inngrepet (vindkraftanlegget, havbruksanlegget, mineralnæringen) medfører. Det argumenteres også med at en slik lokal kompensasjon vil føre til økt tilrettelegging for de respektive næringene fordi kommunene får mer igjen for å tillate slik virksomhet.
Som beskrevet i kapittel 4 foreligger forslag om lokal beskatning av lokale naturressurser som fiskeoppdrett, vindkraft og mineralnæringen. Hovedpoenget i forslagene er at kommunene lokalt bør kompenseres blant annet for bruk av lokale ressurser. Det ønskes i hovedtrekk å stimulere til mer av den aktuelle næring og bruk av «de beste lokalitetene». Motivet er en endret fordeling av dagens beskatning, og ikke økt beskatning. For mineraler foreslås også en generell avgift på produksjonsverdi, ikke til ulike typer arealer eller naturverdier som påvirkes av virksomheten.
Det har vært foreslått og versert forslag til naturavgifter på enkelte næringer, dvs. fiskeoppdrett, vindkraft og mineralutvinning gjennom flere år. Alle disse foreslås som «flate» avgifter, ikke direkte på verdien av det areal og den natur som påvirkes. Det ligger også som premiss i alle forslagene som er fremmet at skattetrykket for utøverne ikke skal bli sterkere, det er fordelingen av skatter og avgifter – med mer til vertskommunene – som er formålet.
Forslag om naturressursskatt for mineralnæringen
1. Forslag fra Norsk Bergindustri om innføring av lokal mineralavgift
Norsk Bergindustri har foreslått å innføre en lokal mineralavgift «knyttet til omsetning ved gruvekanten på 3 promille for ny virksomhet knyttet til statens mineraler».
Avgiften er ment å være en økonomisk kompensasjon for lokalsamfunnet der virksomheten etableres. Forslaget forutsetter at eiendomsskatten avvikles for de virksomhetene som ilegges denne lokale avgiften. Vi kan også merke oss at avgiften begrenses til å gjelde ny virksomhet og bare for statens mineraler (ikke til grunneiers mineraler) (Norsk Bergindustri 2014).
2. Forslag fra Utmarkskommunenes sammenslutning, USS
USS foreslår at det etableres en særskatt på mineralutvinning etter modell fra vannkraftsektoren, eventuelt en kommunal mineralavgift (USS 2014). USS mener at dersom det etableres en særskatt vil det være naturlig at ordningen tas inn i skatteloven (som for vannkraft, jf. skatteloven §18-2). Dersom ordningen etableres som en avgift er det naturlig at den tas inn i mineralloven av 2009, i kapittelet som omhandler gebyrer og avgifter ved bergverksvirksomhet (kapittel 10). USS mener videre at en mineralavgift må samordnes med utlignet fellesskatt til staten, slik som for naturressursskatten for vannkraft. USS mener det kan være praktisk å benytte et avgiftsgrunnlag som knytter seg til salgsverdien, presisert som potensiell salgsverdi (gjerne offisielle børspriser; spotmarkedspriser) av det som utvinnes. Hvor mye som utvinnes vil varierer fra år til år, noe som vil gi en mindre stabil inntektsinngang for kommunene. Imidlertid er en beregning som den skisserte ikke knyttet til virksomhetenes disposisjoner og den gir derfor mindre rom for tilpasninger enn en rent overskuddsbasert avgift. Det legges vekt på at et slikt beregningsgrunnlag kan benyttes for å beregne avgiften ved utvinning av både grunneiers og statens mineraler. Det foreslås at uttak og utvinning både av grunneieres og statens mineraler blir gjenstand for den kommunale avgiften. Videre foreslås at avgiften skal omfatte både igangværende og fremtidig virksomhet. Størrelsen på avgiften mener USS må vurderes nærmere, og de foreslår at nivået på avgiften tas inn i mineralloven.
Vurderingen av en naturavgift
Flere land har allerede innført avgifter som er relevante i vurderingen av en naturavgift. Nedenfor framgår noen eksempler (OECD 2015):
- Danmark har siden 1990 hatt en avgift på uttak av råvarer som omfatter grus, sand, stein, leire, kalkstein o.l. Avgiften er på 0,67 euro per m3 eller om lag 5,70 kroner per m3. Import av tilsvarende råvarer ble inkludert i avgiftssystemet i 2006. Canada, Israel og Estland har tilsvarende avgifter.
- I Finland og Tsjekkia betales en avgift per dekar tildelt areal ved gruvedrift. I Finland er avgiften på 20 euro per dekar eller i overkant av 170 kroner per dekar. Fram til 2011 var dette en offentlig avgift. Nå betales avgiften til landeier, uavhengig av hvem som eier området. I Tsjekkia er avgiften mellom 4–40 euro per dekar (34–340 kroner per dekar).
- Flere andre land har innført en avgift på mineralutvinning eller gruvedrift. Dette gjelder blant annet Australia, USA, Canada og Polen. Utformingen av avgiften og satsene avviker mellom landene. Avgiften er i de fleste tilfeller lagt på overskudd, markedsverdi eller lignende. Ordningene kan sies å ha visse likhetstrekk med den norske grunnrenteskatten.
Utvalgets vurderinger og anbefalinger
Utvalgets prinsipielle syn er at bruk av naturens ressurser og øksosystemtjenester bør ha en pris, jf. kapittel 5. Prisen bør reflektere de samfunns- økonomiske kostnadene tap av for eksempel biologisk mangfold og redusert verdi av friluftsliv, innebærer. Dette tilsier at det innføres en naturavgift på alle naturinngrep som reduserer verdien av økosystemtjenester og biologisk mangfold.
Utvalget mener derfor at klassifiseringen av inngrep og naturtype i arealbruksindikatoren INON bør brukes som utgangspunkt for en sjablongbasert verdsetting der for eksempel verdien av naturområdet øker med avstand fra nærmeste tyngre inngrep. Det bør imidlertid også vurderes hvordan rekreasjonsverdier, biologisk mangfold, landskapsverdier mv. kan inngå i et sjablongbasert verdsettingssystem på sikt.
Utvalget foreslår at avgiften ilegges tekniske inngrep i naturen av en viss størrelse, for eksempel vei, jernbane, kraftlinjer, skitrekk, vindturbiner, steinbrudd, vannmagasiner mv. I INON regnes ikke bygging av bolig, fritidsbolig eller næringsbygg som større tekniske inngrep. Inngrep i fjorder eller vann for øvrig inngår heller ikke. Slike store inngrep, for eksempel et boligfelt, en næringspark eller et fjorddeponi, bør i prinsippet også ilegges avgift. Områder som ikke dekkes av INON må derfor etter hvert også inkluderes.
Utvalgets anbefalinger
• Det innføres en avgift på naturinngrep. Utforming av avgiften vurderes nærmere, herunder hvem som er avgiftssubjekt og når avgiftsplikten oppstår.
• Nivået på og omfanget av naturavgiften utredes nærmere, men kan som et utgangspunkt følge klassifiseringen av type areal og inngrep som i arealbruksindikatoren «inngrepsfrie naturområder i Norge» (INON). Områder som ikke dekkes av INON må også vurderes med sikte på å omfattes av avgiften. Det tas hensyn både til tap av biologisk mangfold og redusert rekreasjonsverdi.
• Dersom det ikke er mulig å sjablongmessig anslå kostnaden ved ulike naturinngrep, bør det gjennomføres nye verdsettingsstudier.
• CO2-utslipp fra større arealendringer bør inngå i naturavgiften.
Det ble utarbeidet endel rapporter i forkant som input til grønn skattekommisjon, bl.a.:
Vedlegg 1: Grunnlag for en nærmere vurdering av naturavgift (Vista Analyse)
Vi mener det er viktigst å vurdere avgift for arealer til lands, og som er relativt inngrepsfrie i dag, men som samtidig kanskje ikke er kandidater til å komme inn under vernelovgivningen i nærmeste framtid. Bruk av kyst- og havområder kan imidlertid også være relevante å vurdere (jf. fiskeoppdrett og fjorddeponier for gruveavfall som kan ha mange miljøeksternaliteter).
Ulike norske aktører har lansert forslag om former for naturavgift på utnyttelse av naturressurser i form av arealavgifter og naturressursskatt for henholdsvis fiskeoppdrettsanlegg, vindkraftanlegg og mineralnæring. Disse forslagene er på ulike stadier i utredning og behandling.
Motivasjonen for forslagene er først og fremst at det anses «rimelig» at lokalmiljøet kompenseres for de negative miljøvirkningene som inngrepet (vindkraftanlegget, havbruksanlegget, mineralnæringen) medfører. Det argumenteres også med at en slik lokal kompensasjon vil føre til økt tilrettelegging for de respektive næringene fordi kommunene får mer igjen for å tillate slik virksomhet.
Som beskrevet i kapittel 4 foreligger forslag om lokal beskatning av lokale naturressurser som fiskeoppdrett, vindkraft og mineralnæringen. Hovedpoenget i forslagene er at kommunene lokalt bør kompenseres blant annet for bruk av lokale ressurser. Det ønskes i hovedtrekk å stimulere til mer av den aktuelle næring og bruk av «de beste lokalitetene». Motivet er en endret fordeling av dagens beskatning, og ikke økt beskatning. For mineraler foreslås også en generell avgift på produksjonsverdi, ikke til ulike typer arealer eller naturverdier som påvirkes av virksomheten.
Det har vært foreslått og versert forslag til naturavgifter på enkelte næringer, dvs. fiskeoppdrett, vindkraft og mineralutvinning gjennom flere år. Alle disse foreslås som «flate» avgifter, ikke direkte på verdien av det areal og den natur som påvirkes. Det ligger også som premiss i alle forslagene som er fremmet at skattetrykket for utøverne ikke skal bli sterkere, det er fordelingen av skatter og avgifter – med mer til vertskommunene – som er formålet.
Forslag om naturressursskatt for mineralnæringen
1. Forslag fra Norsk Bergindustri om innføring av lokal mineralavgift
Norsk Bergindustri har foreslått å innføre en lokal mineralavgift «knyttet til omsetning ved gruvekanten på 3 promille for ny virksomhet knyttet til statens mineraler».
Avgiften er ment å være en økonomisk kompensasjon for lokalsamfunnet der virksomheten etableres. Forslaget forutsetter at eiendomsskatten avvikles for de virksomhetene som ilegges denne lokale avgiften. Vi kan også merke oss at avgiften begrenses til å gjelde ny virksomhet og bare for statens mineraler (ikke til grunneiers mineraler) (Norsk Bergindustri 2014).
2. Forslag fra Utmarkskommunenes sammenslutning, USS
USS foreslår at det etableres en særskatt på mineralutvinning etter modell fra vannkraftsektoren, eventuelt en kommunal mineralavgift (USS 2014). USS mener at dersom det etableres en særskatt vil det være naturlig at ordningen tas inn i skatteloven (som for vannkraft, jf. skatteloven §18-2). Dersom ordningen etableres som en avgift er det naturlig at den tas inn i mineralloven av 2009, i kapittelet som omhandler gebyrer og avgifter ved bergverksvirksomhet (kapittel 10). USS mener videre at en mineralavgift må samordnes med utlignet fellesskatt til staten, slik som for naturressursskatten for vannkraft. USS mener det kan være praktisk å benytte et avgiftsgrunnlag som knytter seg til salgsverdien, presisert som potensiell salgsverdi (gjerne offisielle børspriser; spotmarkedspriser) av det som utvinnes. Hvor mye som utvinnes vil varierer fra år til år, noe som vil gi en mindre stabil inntektsinngang for kommunene. Imidlertid er en beregning som den skisserte ikke knyttet til virksomhetenes disposisjoner og den gir derfor mindre rom for tilpasninger enn en rent overskuddsbasert avgift. Det legges vekt på at et slikt beregningsgrunnlag kan benyttes for å beregne avgiften ved utvinning av både grunneiers og statens mineraler. Det foreslås at uttak og utvinning både av grunneieres og statens mineraler blir gjenstand for den kommunale avgiften. Videre foreslås at avgiften skal omfatte både igangværende og fremtidig virksomhet. Størrelsen på avgiften mener USS må vurderes nærmere, og de foreslår at nivået på avgiften tas inn i mineralloven.